Tilbake til blogg

Høytflyvende legender over Jakobsbakken

På starten av 1900-tallet var det et svært aktivt idrettsmiljø på Jakobsbakken. De tre gruvestedene Jakobsbakken, Sagmo og Anna hadde egne idrettsklubber og det var på det meste hele ni hoppbakker her(!)

Jakobsbakken er et eldorado for å drive med idrett og utendørsaktiviteter, enten det er vinter eller sommer. Det var det også på starten av 1900-tallet da det var aktiv gruvedrift her. Når det gjaldt langrenn, var gruvestedene omgitt av uberørt natur i mils omkrets. Det gjorde det mulig å legge langrennstraseer i hvilken retning man ville og i den lengde som var ønskelig. Det var heller ikke noe problem å finne en hoppbakke å trene i, da det var hele ni hoppbakker på det meste! 

Lovisebakken 

Denne bakken ble anlagt omkring 1910. Sletta på denne bakken munnet ut mellom Koop og Steigenbrakka. Unnarennet lå i skråningen opp til nivået for gruveanlegget, og tilfart tok man i terrenget ovenfor gruveanlegget. Lovisebakken var i bruk til i 1930-årene. Værforholdene på Jakobsbakken var årsak til at det måtte store anstrengelser til for å holde en så stor bakke preparert. 

 

 

Verdensrekord i Lovisebakken

Mytene sier faktisk at storhopperen Otto Lunde fra Jakobsbakken satte verdensrekord i Lovisebakken i 1930. Siden skiklubben på Jakobsbakken aldri holdt renn som stod på terminlista i Skikretsen, var det jo ikke mulighet for at en slik rekord noen gang kunne bli godkjent. Det sies at rekorden sto noen timer før en annen storkanon fra Sulitjelma, Oskar Testad, slo den i Fløybakken i Saltdal. Testads hopplengde var på 59,5 meter.

 

 

Hopp- og langrennslegenden Sverre Salamonsen 

Sverre Salamonsen ble i et intervju til Nordlands Fremtid i feburar 1980 spurt om sin personlige lengderekord i hopp. Da svarte han at «det lengste hoppet var på 61 meter og det var hjemme på Jakobsbakken. Under konkurransene hoppet jeg rundt 50 meter. De fleste hoppbakkene lå på rundt 50 meter så det var ikke mulig å få hoppet noe lengre. I Holmenkollen husker jeg at Reidar Andersen hadde lengstehoppet på 52 meter..». Salamonsen tilhørte norgeseliten i hopp og langrenn i en tiårsperiode frem til 1940 og i følge Salamonsen var Lovisebakken i flere år en av de største hoppbakkene ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. 

Kilde: «Idrettsliv ved de tre høyfjellsgruvene Jakobsbakken, Sagmo og Anna 1906-1972» av Odd Rørvik.